Ebba i indianerland

Bloggen er dod

2009-01-27T15:36:00.002-06:00

Som noen kanskje har skjont saa er denne bloggen herved dod. Det var rett og slett lite fristende aa sitte inne paa internettcafeer naar stillehavskystens strender er rett utenfor dora. Jeg har hvertfall hatt en fantastisk tur, men gleder meg utrolig mye til aa komme hjem 30.januar.

Vi sees!

Juleferie

2008-12-19T17:50:00.003-06:00

Juleferie!!!! Endelig. Gleder meg til en måned i Latin-Amerika uten leksestress. Planen er å feire jul i Chiapas med familien til en venn og så dra videre til Guatemala for å besøke venninna mi Brigida. Etterpå stikker vi ned til El Salvador for å prate med JFMLN (ungkommunistene) og slappe av på en øde strand. Kommer til å savne snøbrett og norsk jul, men overlever nok.

Jeg har også endelig fått bekreftet hjemreisa mi, står alene på Gardemoen fredag 30. januar kl 14.55 ( kommer fra Paris, AF 2374). Jeg står alene ettersom Andreas og jeg skal fly med hvert vårt superkjedelige og ensomme fly, og Andreas kommer ikke hjem før på lørdag...

Politisk grafittikunst i Bogota

2008-12-16T19:56:00.010-06:00

Her er litt politisk grafitti-kunst fra Bogota, Colombia. Håper noen fra Oslo leser dette og lar seg inspirere.

Che Guevara-plassen på universitetet (døpt av studentene)

Å tenke annerledes er ikke terrorisme

Om jordproblemet

Dette er en beskjed til alle pene mennesker; vi er mange flere stygge! Pass på å ikke gjør oss sinte.

Og Andreas blir sannsynligvis å finne på kunstfakultetet i Bogota til neste år etter at han fant seg en ny venn der.

I Colombia dreper de latinamerikas håp

2008-12-08T22:10:00.013-06:00

Forrige uke var Andreas og jeg på Ungkommunistene (JUCO) sin kongress i Bogotá, Colombia. Der så det sånn ut. På JUCOs kongress er det nemlig også kulturelle innslag, men jeg føler de setter mer pris på det enn vi gjør i SU. Noe å lære? Han i rød skjorte er forresten leder av kommunistpartiet. Før dansen var det hylling av kamerater som har blitt drept av myndighetene. Men istedenfor ett minutts stillhet var det ett minutts applaus -"For de drepte, ikke et minutts stillhet men et helt liv i kamp". Og rop av typen "Hvorfor dreper de oss? Fordi vi er latinamerikas håp!" (Porqué nos asesinaron? Porque somos la esperanza de America Latín!)

Krigen mot venstresida i Colombia starta for 50 år siden. Private sikkerhetsstyrker (idag paramilitære grupper) drepte opposisjonen og mange valgte derfor å ta igjen med samme mynt og starta en geriljabevegelse i jungelen. På 80-tallet var det omfattende fredsforhandlinger og mange geriljasoldater kom ut av jungelen og starta et politisk partri, Union Patriotica. De ble derimot utslettet av myndighetene (muligens eneste politiske parti som har blitt drept i sin helhet) og siden da har geriljaen holdt seg i jungelen.

President Álvaro Uribe har i samarbeid med USA startet en krig mot terrorisme i Colombia. I følge han finnes det nemlig ingen borgerkrig, kun enkelte terrorister som må utslettes. Disse terroristene omfatter hele venstresida, også den fredelige og politiske, som blir utsatt for drap, trusler, fengsling og tortur. Bare siden 1986 er 3000 fagforeningsledere drept.

Politimann utenfor kommunistpartiets kontorer.

Men venstresida lar seg ikke stoppe. For hver myndighetene eller de paramilitære gruppene dreper organiserer de 10 nye. Den politiske aktivismen merkes overalt, byen er nedtagget med politiske slagord. Dette bildet er fra universitetet i Bogotá . Noen som er inspirert til å omdekorere Blindern?

Veldig mange av medlemmene i JUCO er internflyktninger som på grunn av politisk arbeid i hjembyen sin har mottat trusler og sett vennene sine bli drept. Derfor flytter de til Bogotá, der ting er forholdsvis noe tryggere. Mens vi var der ble vi kjørt rundt av sikkerhetsvakter med pistolen under låret, og alle ble bedt om å ta batteriet ut av telefonen under kongressen. De fleste telefonene deres er nemlig avlyttet, og drapstruslene tikker stadig inn på mailboksen.

Minnesmerke over studenter som er blitt drept på grunn av politisk organisering på universitetet.

Med en så presset hverdag er det ikke uvanlig at de bryter alle sikkerhetsregler, drikker seg fulle og danser salsa hele kvelden, og utsetter bekymringene til morgendagen. På tross av en blodig borgerkrig, motorsagmassakrer, og 4 millioner internflyktninger er colombianerne visstnok verdens lykkeligste mennesker.

Simon studerer colombiansk kultur.

For mer informasjon om Colombia sjekk ut http://www.su.no/Organisasjon/Utvalg/Internasjonalt/Colombia/index.html

og www.lnu.no/colombia

Den nyliberalistiske vagina

2008-11-25T23:15:00.004-06:00

Sheila Jeffreys har nettopp gitt ut boka The Industrial Vagina, der hun beskriver hvordan den industrielle utbyttingen av sexhandelen har skapt er globalt millionmarked. Hun påpeker hvordan sexhandelen fører til enorme skader hos ofrene sine, først og fremst kvinner og jenter, men også representerer et viktig bidrag til den globale økonomien og mange nasjonale økonomier. Jeffreys mener at en nyliberalistisk tankegang der alt kan kjøpes og selges i et marked har skapt en situasjon der toleranse for seksuell frihet har gått sammen med ideen om det frie marked for å "rekonstruere prostitusjon som en legitim arbeidskraft".

Fram til 70-tallet var det en viss enighet mellom mange myndigheter om at sexhandel måtte kriminaliseres, men samtidig med fremveksten av den fundamentalistiske markedsteologien har flere og flere land valgt å legitimisere sexhandel. Jeffreys beskriver hvordan prostitusjon ble en del av underholdningsindustrien i mange europeiske land, og en stor inntekt for organisert kriminalitet.

En bok som bør leses for å enda bedre kunne angripe Unge Venstres ønske om lovlige bordell i Norge?

Er derimot ikke like enig i hennes analyse av at menn opprettholder makt over kvinner ved hjelp av sex og at heteroseksualitet derfor er dårlig for kvinner...

¡La lucha sigue, Zapata vive!

2008-11-20T16:35:00.005-06:00

I dag feiret de revolusjonen i Mexico. 20. november 1910 tok det meksikanske folket til våpen mot diktaturet. Årsakene var mange, bøndene kjempet for jordfordeling under ledelse av Emilio Zapata, arbeiderne kjempet for rettferdighet og et annet samfunn under ledelse av fagforeningene, Villa kjempet i nord med sin hær av leiesoldater og kapitalistene kjempet om makta.

10 år senere hadde revolusjonsheltene enten blitt drept av myndighetene eller hverandre og den største fagforeninga hadde inngått et klassekompromiss med overklassen. De satt igjen med en banebrytende grunnlov, men de reelle konsekvensene av revolusjonen er omdiskuterte. Først og fremst var det et maktskifte mellom elitene, men etter å ha sett konsekvensene av at folket tok til våpen, ga de nye myndighetene etter på flere av kravene.

Fra 1934 utviklet Mexico seg til en form for sosialdemokrati, de nasjonaliserte oljen og staret opp flere statlige bedrifter. Folket fikk også utdanning, og Mexico har hatt en større velstandsutvikling enn flere av sine naboer i sør. Man kan derfor si at revolusjonen hadde positive konsekvenser, men få av de konsekvensene tusenvis av bønder og arbeidere døde for.

På 90-tallet starter en omfattende privatisering av de statlige bedriftene, og det meksikanske "demokratiet" er fortsatt en historie for seg selv. Det var derfor ganske passende når en gjeng ungdommer i dag løp rundt i gatene med zapatist-skjerf og slagordet "la lucha sigue, Zapata vive". De delte ut løpesedler der de spurte hvorfor Mexico feirer en død revolusjon, "Vi husker at det meksikanske flagget har blitt badet i blodet til urbefolkning, arbeider og bonde, for å ha kjempet for et ekte demokrati, rettferdighet, retten til jord og frihet. I dag, nesten et århundre senere, forsetter vi å kreve våre rettigheter, og dette flagget forsetter å bli badet i blod. Det er ingen forskjell mellom igår og idag. Skal vi forsette å feire en revolusjon som er død, eller skal vi istedenfor igjen gripe våre bannere: Mexico, rettferdighet, jord og frihet" .

Da jeg spurte om de var organiserte noe sted, svarte de at nei, de var bare noen studenter. Og det er nok ganske dekkende for situasjonen nesten 100 år etter revolusjonen. Mange gode sosialister, mange studenter, professorer og arbeidsfolk som vet hva som er galt med Mexico og hva som må gjøres, men ingen som er organiserte. Og det er kanskje ikke så merkelig, når du kan risikere å bli drept så snart du begynner å få til noen reelle endringer.

"Reformene fjerner de som kampen gir deg"

Jeg vil avslutte med en liten bildereportasje til inspirasjon for fremtidige 17.mai-feiringer.

Meksikanerne feirer revolusjonsheltene sine.

Bilder Puerto

2008-11-18T20:45:00.001-06:00

Jorgé - Surfeinstruktøren

Kris surfer i solnedgangen

Gave fra snill uteligger

Surfing og meksikanske gutter

2008-11-17T17:44:00.005-06:00

Jeg skjønner nå at jeg kanskje burde presisert at stripperen var påkledd. Og når man er blond jente i Mexico uten kjærste innenfor en radius av fem meter trenger man ikke akkurat jobbe veldig hardt for å møte gutter. Etter den første surfetimen min hadde jeg lyst på en til, men Jorgé (instruktøren) møtte opp uten brett. Han hadde visst litt andre planer og tok meg med på strandtur istedenfor. Da han skjønte at jeg ikke var interessert hadde vi en lang klein tur tilbake til sentrum. Oppmerksomheten på det stedet var faktisk så ekstrem, at da vi møtte noen gutter som var mer interessert i å snakke med Kris enn med oss ble jeg faktisk letta. Men de var selvsagt ikke meksikanere. Også har det jo sine fordeler. En uteligger ga meg masse kule figurer han lagde på stranda fordi han syns jeg hadde så fin kjole (jeg lovte å komme tilbake i bare bikini, men det bled et liksom aldri noe av...)

Men, surfinga var dødsbra. Det er verdens beste bølger, så det var faktisk kjempelett. Jeg var oppe på første bølge! Det hører nok med til historien at instruktøren fortalte meg nøyaktig når jeg skulle ta bølgene og ga meg et dytt.

Nå er jeg tilbake i Xalapa og her er det kaldt og grått. Og imorgen skal jeg på skolen. Blæh.

Puerto Escondido

2008-11-14T12:51:00.003-06:00

Jeg er lei av Xalapa, og har derfor forlatt skoletimer, kulde og regn til fordel for Puerto Escondido pa vestkysten. Det er en over 15 timer lang busstur, men det er uten tvil verdt det. Forst dro vi innom Oaxaca, fant en kul bar og danset med en mannlig stripper for vi stakk videre til kysten. I gar drakk vi margaritas paa stranda og motte en fyr som blandt annet lager selvlysende glassdildoer. Det er det visst stor ettersporsel etter, han har sykt mye penger og betalte hele bar-regninga. I morgen skal vi bli med han og vennene hans til det som visstnok skal vare mexicokystens fineste eiendom, der vi skal spise hummer og surfe. Puerto Escondido har verdens 3. storste bolger og verdens beste surfebolger, saa i kveld skal jeg ta en surfetime. (Med Jorge, kjenner du han, Magrit?)

Slå tilbake!

2008-11-11T15:07:00.003-06:00

Nå har jeg holdt selvforsvarskurs for en gruppe damer som er mødrene til gatebarna i Xalapa. De er mellom 16 ig 50 år og møtes hver tirsdag hos Matraca, en organisasjon som jobber med gatebarn. Det er noe av det mest slitsomme og interessante jeg noen gang har gjort. Jeg er rett og slett utslitt. De fleste har barn, og barnehage er nok ganske ukjent. Det betyr at 10 småunger løp rundt beina våre og skreik i et kjør mens jeg prøvde å holde kurs. Det igjen betyr at jeg har ropt sammenhengende i to timer for å overdøve skrikinga.

Kurset var utfordrende ettersom de færreste egentlig ville være med på de fysiske aktivitetene, men trivdes best i hjørnet der de kunne se på. Å stille seg opp forann alle de andre jentene og slå så hardt de kunne på en pute tror jeg var noe av det mest skremmende de hadde gjort på lenge. Det er ikke så rart når selvtillitten er på bunn og man er omkranset av de andres dømmende blikk. Men det gikk nå til slutt, og de fleste ble med. Og de kunne slå!! Ballespark var favoritten, og de lovet meg at hvis jeg hadde hatt et bilde av mennene deres på mitsen hadde de slått dobbelt så hardt.

Den største utfordringen var når vi kom til diskusjonen om hvem som har skylda når jenter blir voldtatt. Jeg begynte å snakke om at offeret aldri har skyld i overgrepsspørsmål, at voldtektsmenns handlinger ikke kan bli unnskyldt med at han var kåt, osv. Men jeg ble raskt avbrutt av en av de eldre damene som holdt et langt innlegg om jenter som var så dumme at de løp rundt i miniskjørt, og at de bare kunne takke seg selv. Det skulle vært forbudt å friste mannfolk på den måten. En av de yngre jentene tittet forskremt ned på miniskjørtet sitt, mens venninna begynte å forsvare henne og det ble ganske ampert etterhvert. Argumentet mitt om at burkha-damer i afghanistan også blir voldtatt gikk ikke helt gjennom ettersom de aldri hadde hørt om afghanistan. Uansett fikk jeg inntrykk av at de fleste damene var enige i at det ikke er kvinners feil at de blir voldtatt, men tror ikke de likte å motsi de eldste.

Neste uke skal jeg tilbake så de kan øve mer på slag og ballespark.

Las mujeres con la dignidad rebelde! Kvinner gjør opprør med verdighet!

japansk skjult kamera

2008-11-07T15:13:00.003-06:00

Jeg er syk og kjeder meg, men heldigvis har jeg en kjærste som viser meg morsomme klipp fra YouTube. En var så morsom at jeg velger å dele den med dere også.

Japansk skjult kamera

http://www.youtube.com/watch?v=u0IISLCCYV8

skjønte ikke hvordan jeg kunne legge den direkte ut på bloggen...

Nasjonaliser banksystemet nå!

2008-11-06T10:26:00.008-06:00

Finanskrise. Skitne boliglån. Et lånemarked ute av kontroll og millioner av amerikanere uten hjem.

I Mexico selger de lån på annenhvert gatehjørne. Med sikkerhet i bilen din, smykker, huset, osv, kan du ta opp raske forbrukslån. Ofte står selgerne på kjøpesenteret i plysj-kostymer og stopper folk for å spørre om de ikke kunne tenke seg litt ekstra kontanter til shoppingen.

Under kolonitiden eide kirken enorme landområder i Latin-Amerika. Denne jorda fikk de tak i ved å fungere som lånebank for fattige bønder. Med sikkerhet i sin egen jord kunne de ta opp lån hos kirken, og hvis de ikke klarte å betale tilbake konfiskerte kirka jorda deres. På denne måten ble kirken den største og sterkeste jordeieren i flere latinamerikanske land.

Muligheten til å ta opp lån er viktig for å få seg og sin familie ut av fattigdom, men man kan spørre seg hva låneselskapene tjener mest penger på; de skyhøye rentene eller alle de som aldri klarer å betale tilbake. Noe som fører til at bankene sitter igjen med hus, eiendom, biler og smykker. Ved nedgangstider når folk ikke klarer å betale lånene er konsekvensen klar: en sterk monopolisering av eiendom og rikdom.

Konklusjonen: Statlige banker nå!

De dødes dag

2008-11-01T18:55:00.005-06:00

I dag er det de dødes dag. I Mexico betyr det at man skal feire de døde. Familiene drar ut på kirkegården, maler graven og har med god mat og drikke. Hvis den døde likte kaker, har man med kaker. Hvis den døde likte tequila, har man med tequila. Så er det fest på kirkegården, for både levende og døde. Ideen er genial, istedenfor at døden er noe trist og mørkt, skal man passe på at alle får være med å feste, også etter døden.
Dette bildet er fra internett, for som vanlig pøsregner det i Xalapa og vi kom oss aldri på kirkegården. Vi har hvertfall feiret, men de eneste døde som besøkte vår fest var nok alle dyrene som havnet på grillen. Den siste dråpen av Mezcalen forsvant, her deler Kris og Julia ormen i bånn. mmm. Se facebook for hele bildeserien.

Vi dro også innom de dødes dag-feiring på et senter som jobber med gatebarn. Der lekte 18-år gamle gategutter stol-leken, og etterpå var det informasjon om AIDS. Jeg nevnte for sjefen at jeg er feministisk selvforsvarsinstruktør, og nå skal jeg holde kurs for jentene her. Heftig. Det blir spennende å se om det samme kurset fungerer på norske 14-åringer og prostituerte i Mexico...

R.I.P

2008-10-30T13:23:00.002-06:00

Nå kom det nettopp en dame på døra og spurte om penger til begravelsen til kyllingdama på hjørnet. R.I.P. Ved mindre hun sitter der i morgen også da, da har jeg blitt lurt...

Kald dag

2008-10-30T09:05:00.004-06:00

Nå har kulda kommet til Xalapa, en fuktig kulde som trenger inn overalt. Ingen av husene har isolering, så det eneste varme stedet er under dyna. Helt til sola kommer, da blir alt varmt igjen. I morgen skal jeg kjøpe meg ullgensere.

Men mye er bra. På universitetet skriver jeg for tiden div. oppgaver, om imperialisme i Latin-Amerika og om sosiale bevegelser. På pensum er matvarekrise, fagforeninger i Mexico, den meksikanske revolusjonen, og jeg lærer masse spansk. Med andre ord sånne ting som jeg liker. Og hvis jeg skulle bli lei, kan vi alltids kjøre buss i en time for ligge på en deilig strand og steke i sola.

I helga er det både Halloween og de dødes dag, to feiringer som opprinnelig handler om omtrent det samme, men meksikanerne er glade i en god fest, og i stedet for å slå de sammen feirer de begge deler. Hurra!

Og Xalapa er fortsatt en fin by

Skolebuss

Hippiegata

Fin dag

2008-10-24T20:51:00.004-05:00

I dag var det sol i Xalapa, og for andre gang siden jeg kom i august så jeg denne lille fjelltoppen stikke opp over byen. Den heter Pico de Orizaba, og med 5,636 meter er det Mexicos høyeste fjelltopp, og vanligvis dekket av tåke. Litt usikker på hvorfor, men jeg ble kjempeglad når jeg så den, og selv om den fikk meg til å lengte etter snø og kulde var det heller ikke så ille å sitte i solsteika å drikke en capuchino frappé, og nyte fjelltoppen på avstand.

Siden dagen var så fin skulket Andreas og jeg skolen og gikk heller på oppdagelsesferd. Vi oppdaget blant annet denne innsjøen 10 min fra huset vårt. Xalapa er en fin by.

I kveld skal jeg på Halloween-party og skal kle meg ut som zapatist :)

Sosialdemokratiske gamle menn

2008-10-20T20:40:00.005-05:00

Dagens sitat

Demokratiet tåler forskjellige politiske meninger, men ikke økonomiske forskjeller.
Dr. Rodrigo Borja, Ex Presidente Constitucional, Ecuador. Som ellers ikke sa så mye interessant. Jaja, det er ikke hver dag man har muligheten til å høre på sosialdemokratiske, kjedelige (mannlige) professorer snakke om latinamerikanske institusjoner. I morgen skal det handle om Cuba.

Heldigvis er ikke alle menn sosialdemokratiske og kjedelige

Sosialisme i det 21. århundre

2008-10-19T17:12:00.004-05:00

Mandag, tirsdag og onsdag er det konferanse i Xalapa om regjeringer til venstre i Iberoamerika i det 21. århundret.
Program:

Mandag
Dr. Rodrigo Borja, tidligere president i Ecuador "Hva er venstresida i det 21.århundre?"
Dr. Timothy Power fra Oxford: "Brasil: kontinuitet og endring fra Cardoso til Lula"
Dr. Salvador Martí Puig fra Spania: "Nicaragua 2007-2011: En ny mulighet for sandinismen?
Dr. Peter Siavelis fra USA: "Den chilenske venstresida"
Dr. Fernadno Mayorga fra Bolivia: "Regjeringa til Evo Morales: urbefolkningismen og nasjonalismen i en epoke av statlig endring"

Tirsdag
Dr. Rafael Rojas fra Mexico: "Hva er den kubanske sosialismen? Kuba og venstresida i latinamerika"
Dr. Carlos Figueroa fra Mexico: "Alvaro Colom, muligheter, begrensninger og usikkerheter ved sosialdemokratiet til myndighetene i Guatemala"
Dr. Manuel Hidalgo fra Spania: "Venezuela under Chavez: venstreside, populisme og demokrati"
Dr. Simón Pachano fra Ecuador: " Prisen for makt: venstresida, demokrati og klientelismen i Ecuador"
Dr. Antonio Camou, Argentina: "Ny venstreside eller gammel peronisme: erfaringer fra Kirchner-regjeringa i Argentina"

Onsdag
Dr. Carlos Moreira fra Uruguay: "Venstresida ved makten i et land i krise. Perspektiver fra myndighetene til Frente Amplio i Uruguay"
Dr. Jesús Tovar fra Mexico: "Populisme, demokrati og offentig politikk. En drøfting av den latinamerikanske venstresida ved makten i det 21 århundret"
Dr. Ignacio Urquizu Sancho fra Spania: "Returen av den spanske sosialismen til makten: regjeringa til Rodríguez Zapatero"
Dr. Ludolfo Paramio fra Spania: "Venstresida i dag"

Med andre ord er den meksikanske intellektuelle venstresida nok en gang vertskap for et stort og fancy møte der sosialismen skal diskuteres i det vide og det brede. Jeg forventer lange diskusjoner uten taletid med temaer som; "hvilke regjeringer er mest radikale?" Merker meg også det påfallende fraværet av kvinnelige talere under konferansen...Uansett gleder jeg meg, det er ikke så ofte du får muligheten til å høre på eksperter fra hele verden diskutere sosialisme i latinamerika. Så får vi heller organisere revolusjonen en annen gang.

Veggkunst i Xalapa, En soldat og logoen til det meksiskanske oljeselskapet Pemex som snart skal privatiseres blandet med det USAs flagg og påskriften

"Realiteten står i fjeset ditt selv om du ikke ser den"

Sosialisme i Mexico

2008-10-17T18:45:00.004-05:00

I dag prata jeg med en professor som jobber med sosiale bevegelser i Mexico, og jeg spurte han om hvordan det gikk med sosialismen i Mexico. Han svarte at det gikk den egentlig ikke så bra med, noe som også har vært mitt inntrykk så langt.

Det finnes mange årsaker, en er at klientellismen står ganske sterk her. Mexico har siden spanjolene kom blitt styrt gjennom et system som går ut på at hvis du støtter opp under styresmaktene har du store sjanser for å få noe tilbake for det. For eksempel kan lokale ledere gjerne sitte igjen med litt ekstra eiendom eller kanskje til og med en god handelsavtale hvis de får hele landsbyen sin til å stemme på riktig president. På den måten opprettholder myndighetene kontroll ved at de fleste lokale lederne er fornøyd og gjør som de blir bedt om. Dette systemet, altså korrupsjonen, gjennomsyrer hele samfunnet og har den effekten at ganske mange, spesielt de med lederposisjoner i organisasjoner, fagforeninger eller lokalsamfunn, får en liten bit av kaka, er fornøyde og føyer seg i stedet for å kjempe mot myndighetene. Ganske genialt.

Spesielt fagforeningene virker ganske korrupte her nede. Å være medlem av en fagforening er et privilegie som gir deg mange fordeler, og veldig mange mennesker er derfor utestengt fra fagforeninga. Flere mennesker betyr flere å dele på. Lederverv i en fagforening er lukrativt, for ikke lenge siden fikk flere av de hver sin hummer (bilen altså).

Så med alle politiske partier og fagforeninger gjennomkorrupte ser det foreløpig dårlig ut for sosialismen. De fleste på venstresida jobber med menneskerettigheter, og zapatismen virker som det siste håpet, men tror ingen egentlig har veldig mye tro på det prosjektet heller.

Vi gjør derfor som meksikanerne, tar en fest og drikker oss fulle på sukkerrør-sprit til 20 kr. Så lenge alle politikerne er korrupte, og verden går til helvetet uten at det er så mye å går gjort med den saken, er det like greit å bare drikke seg drita.

eller?

Magesjau og hjemlengsel

2008-10-16T14:40:00.004-05:00

Mens både Andreas og Kristoffer tidligere har tilbragt uttallige flere timer enn meg på doskåla, var det nå min tur til å bli skikkelig syk. Etter en natt med hyppige dobesøk, spying og høy feber har endelig vidundermedisinen begynt å virke, og livet ser utvilsomt lysere ut i dag enn det gjorde i går. For de som lurte kan jeg informere om at Sex og singelliv ikke bare hjelper mot fyllesjuke, men også magesjuke. Dessverre har filmen også den effekten at den gir ektrem hjemlengsel, og savn etter mange timer med Sex og singelliv i ( den ikke lenger blå) stua dagen derpå.

Dagligliv i Xalapa

2008-10-13T15:40:00.003-05:00

Her kjøper jeg ferske grønnsaker

Her kjøper jeg forsatt ikke nyslakta kylling, er litt skeptisk til kjølevarer som selges ved veikanten. Men varene bak har jeg mye mer positivt innstilt til.

Den lokale puben

Søppelsystemet i Xalapa, det kommer en bil og henter det hver dag

Her spiser jeg ofte frokost og drikker eksotisk juicer, mens jeg prater med gamle menn om livet

Regn i Xalapa

2008-10-09T18:17:00.004-05:00

I dag regnet det i Xalapa. Da ser det sånn ut.

Mens jeg først er i gang med å legge ut filmer kan dere kose dere med film av Katja som slåss mot luchadores

Katja la luchadora

Jeg er en liten rosa gris :(

2008-10-05T22:22:00.002-05:00

Vi har vært på stranda i helga og jeg er supersolbrent på magen :( Etter noen litt uheldige reker har jeg nå vondt inni og uttapå magen og har det egentlig ikke så bra. Men det går vel over. Håper jeg. Ettersom magen min opptar det meste av oppmerksomheten min har jeg ikke så mye annet å skrive om idag. Gleder meg til å komme hjem til Norge der det er kaldt og vått og det ikke går ann å bli solbrent.

Lucha Libre

2008-10-02T14:08:00.003-05:00

I går var vi på lucha libre-kamp. Tre timer med svette mannfolk i trange underbukser og karnevalsmasker var heftig, og hysterisk morsomt. Lucha Libre er, for de som ikke kjenner til sporten, noe i nærheten av nasjonalsporten i Mexico. De har tatt bryting ett stort skritt videre og lagt til fargerike kostymer og skuespill. Nyt bildene.

Katja blir angrepet av menn i tights

Katja slår tilbake

Maximo er litt mer feminin enn de andre og kysser ofrene sine før han slår de ned. Her finnes det ingen regler, og heller ingen dårlige triks eller kostymer

Night life tour i Mexico City

2008-09-28T22:45:00.006-05:00

Denne helga har jeg vaert i Mexico City for aa hente Katja. Vi har vaert travelt opptatt med shopping og cafebesok, men ikke like mange museer. Frida Kahlo bodde i drommehuset mitt, en dag skal jeg ogsaa bo i en blaa oase med hengekoyer under palmene. Lordag kveld hang vi oss like saa godt paa "Night life tour" paa hostellet (vi var ikke veldig vanskelige aa overtale, selv om det egentlig hortes ut som en litt daarlig ide). Sammen med en gjeng backpackere og en australsk medusa var i lopet av kvelden innom irsk pub, Harem, Salsa og trance. Vi ble bare kasta ut av 1 stk irsk pub paa grunn av hissig tysker, mista bare en blond svenske og fikk rista rompene helt til klokka fire, saa alt i alt var det ganske vellykka.

Sondag var vi i demo mot privatiseringen av det statlige oljeselskapet Pemex, men det virka mer som om en presidentkampanje enn noen annet, saa vi stakk ganske fort. Obrador fra "kommunistpartiet" PRD tapte nemlig presidentvalget i 2006, men paa grunn av omfattende valgjuks har han satt inn sin egen regjering og kaller seg mexicos rettmessige president. Naa leder han kampanjen mot privatiseringen av Pemex, saa det er jo vel og bra. Men de fleste jeg har snakka med syns det er paa tide aa innse nederlaget, og at det holder med én korrupt president i Mexico.

Obrador
Pemex selges ikke! Og de dresskledde menn grósser.

Naa er vi i Puebla, og i morgen er det tilbake paa skolebenken :(

Horeri

2008-09-23T20:17:00.006-05:00

Spansklærern min er en ganske kul dame fra Argentina som ga oss en fin meksikansk ordliste i timen i dag. (Til informasjon: På spansk endrer ordet kjønn ettersom om det slutter på a eller o, f.eks er niño gutt og niña jente)

Zorro: smart mann, rettferdig fekter

Zorra: hore

Perro: Menneskets beste venn

Perra: hore

Hombre público: prominent person

Mujer pública: hore

Cualquier: hvem som helst

Culaquiera: hore

Golfo: golfstrømmen

Golfa: hore

Adúltero: utro

Adúltera: hore

Callejero: urban, fra gata

Callejera: hore

Homrezuelo: liten mann

Mujerzuela: hore

Hombre de la vida: mann med mye erfaring

Mujer de la vida: hore

Rápido: inteligent, våken

Rápida: hore

Pronto: rask

Pronta: hore

Puto: jævel

Puta: hore

Dios: Skaper av universet

Diosa: mytologisk skikkelse fra overtroiske kulturer

Heroe: helt

Heroina: rusmisbruker

Atrevido: modig

Atrevida: uhøflig

Soltero: Begjæret, dyktig, inteligent

Soltera: enslig, toget har gått

Machista: Macho mann

Feminista: Lesbisk

Don Juan: en ekte mann

Doña Juana: en uviktig kvinne

Møte med Zapatistene

2008-09-21T18:27:00.003-05:00

Bussjåføren som kjører oss fra San Cristobal til den autonome Zapatistregjeringen i Oventik kjører med gassen i bånn langs den smale veien som snirkler seg oppover fjellene. Et par av forbikjøringene er så drøye at jeg nesten begynner å be til Jomfru Maria som henger i vinduet. Jeg håper bare sjåføren tar ansvar for sin egen kjøring, og ikke har lagt livet sitt i hendene til Gud som en del andre sjåfører gjør her. Hvis du dør her er det uansett guds vilje, så setebelter er overflødige.

Utsikten over fjellene er fantastisk, men det er en mager trøst for bøndene som må jobbe med den tørre fjelljorda. Det meste av den gode jorda i lavlandet er eid av noen få rike familier og utenlandske investorer. Chiapas er et av de mest ressurssterke områdene i Mexico, og på grunn av dette har urbefolkningen blitt utnyttet i 600 år, først av spanjolene, så av overklassen i eget land og nå av internasjonale selskaper.

I Oventik blir vi møtt av to menn i finlandshetter som ber om passene våre. Jeg syns å huske noen reisetips om å ikke gi bort passet sitt til maskerte menn, men skjønner fort at jeg ikke har noe valg. Heldigvis kommer han tilbake etter en liten stund og sier at vi kan få komme inn og registrere oss. Alle husene er dekket av veggmalerier med Che Guevara, kjempende zapatistkvinner og revolusjonære slagord. Og alle går med finlandhetter eller skjerf. Vi blir godkjent hos velkomstkomiteen og blir sendt videre til el Junta de Buen Gobierno, den gode regjeringa, som en motsetning til den dårlige i Mexico By.

Inne i et lite trehus blir vi ønsket velkommen av en liten maskert dame som forteller oss om det autonome samfunnet de har bygget opp. Hun forteller stolt at i Zapatistlandsbyer har kvinner like rettigheter som menn, og at det sitter mange kvinner i regjeringa. I 2007 samlet 5000 kvinner fra hele verden seg i Chiapas, og mens kvinnene diskuterte måtte mennene lage mat, vaske opp og passe barn.

Rundt i området har de 70 minihelsestasjoner, mange skoler og flere jordprosjekter. Zapatistene ønsker å kjempe mot det kapitalistiske systemet, men understreker at det må gjøres nedenfra. Og da trenger man revolusjonære skoler, et godt helsetilbud og mat. En dag vil de endre samfunnet de lever i, men det må gjøres ett skritt om gangen.

Zapatistlandsbyene, de selvstyrte områdene og zapatistsentrene, er eksempler på folkemakt for Mexico og hele verden. Det er selve frøet for håpet og det er dere som sår det for oss.
- Gloria Arenas Agis

Nyttårsaften 1994 satt overklassen i San Cristobal champagnen i halsen. Urbefolkningen hadde tatt til våpen mot århundrer med undertrykking og utnytting og sa Ya Basta, nok er nok! De okkuperte San Cristobal i tolv dager før de la ned våpnene. Den militære aksjonen var effektiv for å tiltrekke seg nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og det ble satt i gang forhandlinger med staten, kjent som San Andres avtalen. Zapatistenes krav er blant annet jordfordeling, uavhengighet og anerkjennelse av urbefolkning i grunnloven, men avtalen ble aldri gjennomført og siden da har myndighetene drevet en stille krig mot Zapatistene.

Tilbake i San Cristobal forteller Ingrid Fadnes fra menneskerettighetsorganisasjonen Capise om hvordan hæren bruker paramilitære grupper til å begå overgrep mot Zapatist-landsbyer. Zapatist-sympatisører blir tvangsforvist, kvinnene voldtatt og i 1997 ble 45 urfolk massakrert mens de befant seg i kirken i landsbyen Acteal. Samtidig forsvinner Chiapas og Zapatistene fra dagsorden, voldelige opprørsbevegelser selger visst bedre enn fredelige.

I Chiapas derimot står Zapatistene sterkere enn noen gang, de forsetter kampen mot nyliberalisme og korrupte myndigheter og det finnes i dag over 40 autonome Zapatist-landsbyer. Under valgkampen i 2006 reiste de Mexico rundt med La Otra Campaña, den andre kampanjen, for å lytte til mexicanerne og mobilisere til motstand fremfor apati. I den sjette deklarasjonen fra Lacandona-jungelen skriver de;

Vi ønsker ikke å fortelle folk hva de skal gjøre eller gi ordre. Vi skal heller ikke be dem om å stemme for en presidentkandidat, for vi vet allerede at de som finnes er neoliberalister. Vi skal heller ikke be dem om å bli som oss, eller å ta til våpen. […]Med en enighet mellom flertallet av disse menneskene som vi skal lytte til, skal vi engasjere oss i en kamp med alle, med urbefolkning, arbeidere, bønder, studenter, lærere, ansatte, kvinner, barn, gamle, menn, og med alle de med gode hjerter som ønsker å kjempe slik at vårt fedreland som kalles Mexico ikke ender opp ødelagt og solgt.

Narkotikakartell og terrortrusler

2008-09-19T18:06:00.005-05:00

Nå er det endelig litt tid til oppdatering av bloggen, beklager at det har blitt litt sjeldent i det siste, skal skjerpe meg. Jeg har nettopp kommet hjem fra reise i Chiapas i en uke, og i løpet av neste uke har jeg ca 200 sider å lese, en eksamen og et foredrag.

Chiapas var spennende, og oppdateringer fra Zapatistene kommer snart. Tenkte jeg skulle begynne med å fortelle om en liten opplevelse fra Villahermosa i Tabasco fylke. Mandag 15. var Mexicos frigjøringsdag og en kjempefest vi hadde gledet oss til lenge. Vi ankom på kvelden til nyheten om at et narkotikakartell hadde hengt opp en trussel i sentrum der det sto at de skulle drepe 50 tilfeldige mennesker i løpet av kvelden. Det er en trussel vi tok ganske alvorlig, spesielt ettersom de tideligere har truet med å drepe en politimann i uka helt til en kollega blir sluppet ut av fengsel, noe de har gjennomført og 15 politifolk er nå døde.

Det ble ikke så mye feiring på oss den kvelden, vi holdt oss inne og så boksekamp på TV... Tror ikke jeg skal prøve å forklare den følelsen du har når du går rundt i en by på kveldstid og bare venter på å kjenne et skudd i ryggen, men det hjalp i hvertfall med et par øl for å roe nervene.

Folkefest i Villahermosa...

Det virker ikke som om noen ble drept, avisene har hvertfall ikke nevnt noe. Men de skriver ikke noe uansett, Mexico er nemlig et av de landene i verden der flest journalister blir drept. Skriver du om narkotikakartellene blir du drept, sånn er det med den saken. Håper bare de ikke kan norsk...

Det som hvertfall kom på nyhetene var et terroristangrep i byen Morelia (som ligger langt unna Xalapa), det var et bombeangrep på plassen der frigjøringsfesten foregikk og syv mennesker døde. Narkotikakartellene har fått mer og mer makt i Mexico de siste årene, folk sier at de har alltid vært der men at det har eskalert de siste årene. Før holdt de seg også helt sør og helt nord i landet, men nå begynner de å få makt også i sentrum av landet. Heldigvis dreper de forsatt bare hverandre her, så Xalapa er forsatt forholdsvis trygt.

Håper ikke jeg har skremt dere for mye, men jeg mener det når jeg sier at det er trygt i Xalapa. Jeg har ingen planer om å starte med dophandel, så jeg er trygg. Dessuten sier folk at borgermesteren her samarbeider med narkotikakartellene, så de trenger ikke bruke terrorisme for å få gjennom viljen sin.

Jeg avslutter med et bilde fra Zapatistsamfunnet Oventik, så kan dere glede dere til neste innlegg

To exist is to resist

Tilbake til skolebenken

2008-08-27T17:24:00.003-05:00

Da er studiene i full gang og luksusferien er over. Fire dager i uka maa jeg staa opp kl seks for aa rekke forelesninger kl 07.00. Heldigvis er punktligheten saa som saa her, og i dag var jeg den eneste som kom tidsnok... Inkludert laerern. Saa da var det hvertfall ingen tvil om at jeg var utlendingen i klassen. Fagene mine paa universitetet er Historiografía Mexicana del siglo XIX y XX, Veracruz Contemporáneo og América Contemporáneo. I tillegg til intensivkurs i spansk paa utlendingskolen. Det foeles som om jeg er tilbake paa videregaende, smaa klasser med ca 20 elever, masse braak i klasserommet, en guttegjeng paa bakerste rad som kommer med festlige kommentarer (som jeg aldri forstår) , undervisning med smaa oppgaver som gjoeres underveis og hoytlesning fra elevene. Jeg faar med meg ganske mye av hva som skjer, hvertfall naar laerern snakker, men det er mye kaotiske samtaler paa tvers av klasserommet og da faller jeg ut. Og lekser! Masse lekser. Til mandag har jeg 5 smaa oppgaver jeg må skrive, inkludert en som heter "Mine refleksjoner rundt betydningen av Historiografi". Tror jeg skal begynne med å finne ut hva Historiografi betyr.

Xalapa i mitt hjerte

2008-08-24T12:22:00.004-05:00

Xalapa maa vaere en av de fineste byene jeg noen gang har vaert i. Mens Andreas fortsatt ligger paa hotellrommet og vrir seg etter store mengder Mezcal i gaar kveld, (jeg mistenker at han spiste marken i bànn..) har jeg vaert paa joggetur og utforsket byen. Xalapa ligger 1,480 moh og klatrer oppover fjellet, med trange brosteinsgater og fargerike hus. Med ca 500 000 innbyggere og flere tusen studenter er det massevis av cafeer, restauranter og utesteder. (Haaper bare vi faar lov aa komme tilbake etter i gaar kveld...) Temperaturen er veldig behagelig, varmt paa dagtid og kjolig paa kvelden. Jeg jogget oppover mot universitetet og spiste frokost i en park med utsikt over smaa fargerike hus som klamrer seg til fjellveggen og med snokledde fjell i bakgrunnen. Jeg oppdaget ogsaa en park mitt i byen som minnet mest om en jungel og som er perfekt for joggeturer. Det er nesten like bra som Vettakollen! Jeg har dessverre ingen bilder ettersom kameraet mitt er odelagt, men skal faa tak i noen bilder snart.

I gar var vi paa leilighetsjakt, men vi ente like saa greit opp med et lite hus i tre etasjer. Det ligger i gamlebyen, saa sentralt man kan komme, og har to takterasser med grill. Prisen er 5000 kr, alt inkludert. Forelopig bor vi sammen med Kristoffer, en norsk fyr fra UiO som vi ogsaa har gatt paa spràkskole med, men vi har forsatt to ledige rom. Enten blir det god plass til eventuelle besokende fra Norge, eller saa finner vi en meksikaner aa dele med. Rommet vart har balkong og peis og livet er bra.

Ny telefon

2008-08-22T16:11:00.005-05:00

Nå har jeg fått meg telefon her i Mexico. Nummeret er + 52 228 102 7460 hvis noen skulle ha behov for å kontakte meg. Bare husk at det er 7 timers tidsforskjell. Hvis du er usikker er det bare å sjekke klokka nederst på siden min. Også anbefaler jeg folk å skaffe seg Skype, da blir det lettere å holde kontakten!

I morgen tidlig flytter vi fra Veracruz til Xalapa, og studiene begynner på mandag. Hjelp! Immigrasjonskontoret har gitt meg streng beskjed om at jeg må finne en leilighet innen mandag, så jeg har nok å gjøre i helga. Foreløpig har jeg sett på en penthouse leilighet til 2500 kr i måneden, men vurderer også et hus med hage og garasje til samme pris. Uansett blir det god plass til besøkende.

Mexikansk sjenkepolitikk

2008-08-21T22:53:00.006-05:00

Sjenkepolitikken i Mexico er noe annerledes enn den er i Norge. I tillegg til at en Corona koster 10 kr i baren og en tequilashot (som hvertfall inneholder mer enn 4 cl) koster 20 kr har de ganske mye drøyere reklamekampanjer. Lettkledde Corona-damer går fra bord til bord og overtaler folk til å bestille Corona, og kjøper du et øl-tårn med 3 liter får du en Corona-bøtte med på kjøpet. Med andre ord var vi strålende fornøyde og jeg fikk en Corona-bilderamme fordi jeg styrtet ølen min.

Noe annet som er ganske skummelt er de folka som går rundt og tar bilder og sier de kommer fra avisen, eller at de tar bilder til hjemmesidene til Corona. Hvertfall når de ber oss pynte oss litt før de tar bildene.

Bilder

2008-08-20T18:53:00.003-05:00

Her nyter jeg 400 gram mør biff på argentinsk restaurant

Livet på Fiesta Americana

Luksusliv og gale amerikanere

2008-08-19T21:25:00.004-05:00

Jeg har nå gått på språkskole i Veracruz i tre uker, og begynner å glede meg til å starte studiene i Xalapa på mandag. Har ikke skrevet noe på bloggen før nå ettersom livet på språkskole ikke er ekstremt eksotisk. Alle de andre studentene her er nordamerikanere, vi bor på fine rom og får servert frokost og lunsj på skolen, rommene blir vasket og skittentøyet hentet. Jeg går egentlig mest og venter på at turen skal begynne "på ekte".

Men mens jeg venter har jeg blitt veldig flink til å nyte dette livet også... Prisene er latterlig lave, og vi har vent oss til et liv i luksus. Med sarte mager har vi foreløpig holdt oss til de finere restaurantene. VIP kinoen koster 35kr og har digre skinnseter og servering i kinosalen. Hotel Fiesta Americana har strandstoler, parasoller og en kelner som kommer med Piña Coladaer når vi knipser. Og ingen har spurt oss om vi egentlig bor der enda.

Språkskolen er drevet av et par som kaller seg politiske flyktninger fra USA. De er veldig hyggelige, men de andre gjestene er mer tvilsomme. Nordamerikanere er seriøst gale. Det er litt rart å si det, ettersom jeg nettopp kommer fra to uker ferie med min relativt normale nordamerikanske familie i USA, men de folka vi har møtt her er hvertfall ganske sprø.

En dag vi feiret bursdagen til en av ungene her hadde skolen kjøpt inn en piñata som forestilte en jente. Det var faktisk ganske underholdende å se på barna som dengte løs på den etterhvert ganske massakrerte dokka. Dette reagerte ingen av foreldrene på, men da en gutt på ca 10 år rev av skjørtet til dokka og hun ble hengende i bare trusa ble det for mye for moren. Hun var sjokkert over at dokka hadde truse, og mente dette sannsynligvis var første gang sønnen så en jentetruse. Huff og huff. Dokkemassakrering er greit, men dametruser, det må gutten skjermes for til han blir minst 21.