Tilbake til skolebenken

Da er studiene i full gang og luksusferien er over. Fire dager i uka maa jeg staa opp kl seks for aa rekke forelesninger kl 07.00. Heldigvis er punktligheten saa som saa her, og i dag var jeg den eneste som kom tidsnok... Inkludert laerern. Saa da var det hvertfall ingen tvil om at jeg var utlendingen i klassen. Fagene mine paa universitetet er Historiografía Mexicana del siglo XIX y XX, Veracruz Contemporáneo og América Contemporáneo. I tillegg til intensivkurs i spansk paa utlendingskolen. Det foeles som om jeg er tilbake paa videregaende, smaa klasser med ca 20 elever, masse braak i klasserommet, en guttegjeng paa bakerste rad som kommer med festlige kommentarer (som jeg aldri forstår) , undervisning med smaa oppgaver som gjoeres underveis og hoytlesning fra elevene. Jeg faar med meg ganske mye av hva som skjer, hvertfall naar laerern snakker, men det er mye kaotiske samtaler paa tvers av klasserommet og da faller jeg ut. Og lekser! Masse lekser. Til mandag har jeg 5 smaa oppgaver jeg må skrive, inkludert en som heter "Mine refleksjoner rundt betydningen av Historiografi". Tror jeg skal begynne med å finne ut hva Historiografi betyr.

Xalapa i mitt hjerte

Xalapa maa vaere en av de fineste byene jeg noen gang har vaert i. Mens Andreas fortsatt ligger paa hotellrommet og vrir seg etter store mengder Mezcal i gaar kveld, (jeg mistenker at han spiste marken i bànn..) har jeg vaert paa joggetur og utforsket byen. Xalapa ligger 1,480 moh og klatrer oppover fjellet, med trange brosteinsgater og fargerike hus. Med ca 500 000 innbyggere og flere tusen studenter er det massevis av cafeer, restauranter og utesteder. (Haaper bare vi faar lov aa komme tilbake etter i gaar kveld...) Temperaturen er veldig behagelig, varmt paa dagtid og kjolig paa kvelden. Jeg jogget oppover mot universitetet og spiste frokost i en park med utsikt over smaa fargerike hus som klamrer seg til fjellveggen og med snokledde fjell i bakgrunnen. Jeg oppdaget ogsaa en park mitt i byen som minnet mest om en jungel og som er perfekt for joggeturer. Det er nesten like bra som Vettakollen! Jeg har dessverre ingen bilder ettersom kameraet mitt er odelagt, men skal faa tak i noen bilder snart.





I gar var vi paa leilighetsjakt, men vi ente like saa greit opp med et lite hus i tre etasjer. Det ligger i gamlebyen, saa sentralt man kan komme, og har to takterasser med grill. Prisen er 5000 kr, alt inkludert. Forelopig bor vi sammen med Kristoffer, en norsk fyr fra UiO som vi ogsaa har gatt paa spràkskole med, men vi har forsatt to ledige rom. Enten blir det god plass til eventuelle besokende fra Norge, eller saa finner vi en meksikaner aa dele med. Rommet vart har balkong og peis og livet er bra.

Ny telefon

Nå har jeg fått meg telefon her i Mexico. Nummeret er + 52 228 102 7460 hvis noen skulle ha behov for å kontakte meg. Bare husk at det er 7 timers tidsforskjell. Hvis du er usikker er det bare å sjekke klokka nederst på siden min. Også anbefaler jeg folk å skaffe seg Skype, da blir det lettere å holde kontakten!

I morgen tidlig flytter vi fra Veracruz til Xalapa, og studiene begynner på mandag. Hjelp! Immigrasjonskontoret har gitt meg streng beskjed om at jeg må finne en leilighet innen mandag, så jeg har nok å gjøre i helga. Foreløpig har jeg sett på en penthouse leilighet til 2500 kr i måneden, men vurderer også et hus med hage og garasje til samme pris. Uansett blir det god plass til besøkende.

Mexikansk sjenkepolitikk

Sjenkepolitikken i Mexico er noe annerledes enn den er i Norge. I tillegg til at en Corona koster 10 kr i baren og en tequilashot (som hvertfall inneholder mer enn 4 cl) koster 20 kr har de ganske mye drøyere reklamekampanjer. Lettkledde Corona-damer går fra bord til bord og overtaler folk til å bestille Corona, og kjøper du et øl-tårn med 3 liter får du en Corona-bøtte med på kjøpet. Med andre ord var vi strålende fornøyde og jeg fikk en Corona-bilderamme fordi jeg styrtet ølen min.



Noe annet som er ganske skummelt er de folka som går rundt og tar bilder og sier de kommer fra avisen, eller at de tar bilder til hjemmesidene til Corona. Hvertfall når de ber oss pynte oss litt før de tar bildene.

Bilder

Her nyter jeg 400 gram mør biff på argentinsk restaurant



Livet på Fiesta Americana

Luksusliv og gale amerikanere

Jeg har nå gått på språkskole i Veracruz i tre uker, og begynner å glede meg til å starte studiene i Xalapa på mandag. Har ikke skrevet noe på bloggen før nå ettersom livet på språkskole ikke er ekstremt eksotisk. Alle de andre studentene her er nordamerikanere, vi bor på fine rom og får servert frokost og lunsj på skolen, rommene blir vasket og skittentøyet hentet. Jeg går egentlig mest og venter på at turen skal begynne "på ekte".

Men mens jeg venter har jeg blitt veldig flink til å nyte dette livet også... Prisene er latterlig lave, og vi har vent oss til et liv i luksus. Med sarte mager har vi foreløpig holdt oss til de finere restaurantene. VIP kinoen koster 35kr og har digre skinnseter og servering i kinosalen. Hotel Fiesta Americana har strandstoler, parasoller og en kelner som kommer med Piña Coladaer når vi knipser. Og ingen har spurt oss om vi egentlig bor der enda.

Språkskolen er drevet av et par som kaller seg politiske flyktninger fra USA. De er veldig hyggelige, men de andre gjestene er mer tvilsomme. Nordamerikanere er seriøst gale. Det er litt rart å si det, ettersom jeg nettopp kommer fra to uker ferie med min relativt normale nordamerikanske familie i USA, men de folka vi har møtt her er hvertfall ganske sprø.

En dag vi feiret bursdagen til en av ungene her hadde skolen kjøpt inn en piñata som forestilte en jente. Det var faktisk ganske underholdende å se på barna som dengte løs på den etterhvert ganske massakrerte dokka. Dette reagerte ingen av foreldrene på, men da en gutt på ca 10 år rev av skjørtet til dokka og hun ble hengende i bare trusa ble det for mye for moren. Hun var sjokkert over at dokka hadde truse, og mente dette sannsynligvis var første gang sønnen så en jentetruse. Huff og huff. Dokkemassakrering er greit, men dametruser, det må gutten skjermes for til han blir minst 21.