Den nyliberalistiske vagina

Sheila Jeffreys har nettopp gitt ut boka The Industrial Vagina, der hun beskriver hvordan den industrielle utbyttingen av sexhandelen har skapt er globalt millionmarked. Hun påpeker hvordan sexhandelen fører til enorme skader hos ofrene sine, først og fremst kvinner og jenter, men også representerer et viktig bidrag til den globale økonomien og mange nasjonale økonomier. Jeffreys mener at en nyliberalistisk tankegang der alt kan kjøpes og selges i et marked har skapt en situasjon der toleranse for seksuell frihet har gått sammen med ideen om det frie marked for å "rekonstruere prostitusjon som en legitim arbeidskraft".





Fram til 70-tallet var det en viss enighet mellom mange myndigheter om at sexhandel måtte kriminaliseres, men samtidig med fremveksten av den fundamentalistiske markedsteologien har flere og flere land valgt å legitimisere sexhandel. Jeffreys beskriver hvordan prostitusjon ble en del av underholdningsindustrien i mange europeiske land, og en stor inntekt for organisert kriminalitet.


En bok som bør leses for å enda bedre kunne angripe Unge Venstres ønske om lovlige bordell i Norge?

Er derimot ikke like enig i hennes analyse av at menn opprettholder makt over kvinner ved hjelp av sex og at heteroseksualitet derfor er dårlig for kvinner...

¡La lucha sigue, Zapata vive!

I dag feiret de revolusjonen i Mexico. 20. november 1910 tok det meksikanske folket til våpen mot diktaturet. Årsakene var mange, bøndene kjempet for jordfordeling under ledelse av Emilio Zapata, arbeiderne kjempet for rettferdighet og et annet samfunn under ledelse av fagforeningene, Villa kjempet i nord med sin hær av leiesoldater og kapitalistene kjempet om makta.



10 år senere hadde revolusjonsheltene enten blitt drept av myndighetene eller hverandre og den største fagforeninga hadde inngått et klassekompromiss med overklassen. De satt igjen med en banebrytende grunnlov, men de reelle konsekvensene av revolusjonen er omdiskuterte. Først og fremst var det et maktskifte mellom elitene, men etter å ha sett konsekvensene av at folket tok til våpen, ga de nye myndighetene etter på flere av kravene.



Fra 1934 utviklet Mexico seg til en form for sosialdemokrati, de nasjonaliserte oljen og staret opp flere statlige bedrifter. Folket fikk også utdanning, og Mexico har hatt en større velstandsutvikling enn flere av sine naboer i sør. Man kan derfor si at revolusjonen hadde positive konsekvenser, men få av de konsekvensene tusenvis av bønder og arbeidere døde for.



På 90-tallet starter en omfattende privatisering av de statlige bedriftene, og det meksikanske "demokratiet" er fortsatt en historie for seg selv. Det var derfor ganske passende når en gjeng ungdommer i dag løp rundt i gatene med zapatist-skjerf og slagordet "la lucha sigue, Zapata vive". De delte ut løpesedler der de spurte hvorfor Mexico feirer en død revolusjon, "Vi husker at det meksikanske flagget har blitt badet i blodet til urbefolkning, arbeider og bonde, for å ha kjempet for et ekte demokrati, rettferdighet, retten til jord og frihet. I dag, nesten et århundre senere, forsetter vi å kreve våre rettigheter, og dette flagget forsetter å bli badet i blod. Det er ingen forskjell mellom igår og idag. Skal vi forsette å feire en revolusjon som er død, eller skal vi istedenfor igjen gripe våre bannere: Mexico, rettferdighet, jord og frihet" .



Da jeg spurte om de var organiserte noe sted, svarte de at nei, de var bare noen studenter. Og det er nok ganske dekkende for situasjonen nesten 100 år etter revolusjonen. Mange gode sosialister, mange studenter, professorer og arbeidsfolk som vet hva som er galt med Mexico og hva som må gjøres, men ingen som er organiserte. Og det er kanskje ikke så merkelig, når du kan risikere å bli drept så snart du begynner å få til noen reelle endringer.



"Reformene fjerner de som kampen gir deg"

Jeg vil avslutte med en liten bildereportasje til inspirasjon for fremtidige 17.mai-feiringer.


Meksikanerne feirer revolusjonsheltene sine.

Bilder Puerto

Jorgé - Surfeinstruktøren

Kris surfer i solnedgangen

Gave fra snill uteligger

Surfing og meksikanske gutter

Jeg skjønner nå at jeg kanskje burde presisert at stripperen var påkledd. Og når man er blond jente i Mexico uten kjærste innenfor en radius av fem meter trenger man ikke akkurat jobbe veldig hardt for å møte gutter. Etter den første surfetimen min hadde jeg lyst på en til, men Jorgé (instruktøren) møtte opp uten brett. Han hadde visst litt andre planer og tok meg med på strandtur istedenfor. Da han skjønte at jeg ikke var interessert hadde vi en lang klein tur tilbake til sentrum. Oppmerksomheten på det stedet var faktisk så ekstrem, at da vi møtte noen gutter som var mer interessert i å snakke med Kris enn med oss ble jeg faktisk letta. Men de var selvsagt ikke meksikanere. Også har det jo sine fordeler. En uteligger ga meg masse kule figurer han lagde på stranda fordi han syns jeg hadde så fin kjole (jeg lovte å komme tilbake i bare bikini, men det bled et liksom aldri noe av...)

Men, surfinga var dødsbra. Det er verdens beste bølger, så det var faktisk kjempelett. Jeg var oppe på første bølge! Det hører nok med til historien at instruktøren fortalte meg nøyaktig når jeg skulle ta bølgene og ga meg et dytt.

Nå er jeg tilbake i Xalapa og her er det kaldt og grått. Og imorgen skal jeg på skolen. Blæh.

Puerto Escondido

Jeg er lei av Xalapa, og har derfor forlatt skoletimer, kulde og regn til fordel for Puerto Escondido pa vestkysten. Det er en over 15 timer lang busstur, men det er uten tvil verdt det. Forst dro vi innom Oaxaca, fant en kul bar og danset med en mannlig stripper for vi stakk videre til kysten. I gar drakk vi margaritas paa stranda og motte en fyr som blandt annet lager selvlysende glassdildoer. Det er det visst stor ettersporsel etter, han har sykt mye penger og betalte hele bar-regninga. I morgen skal vi bli med han og vennene hans til det som visstnok skal vare mexicokystens fineste eiendom, der vi skal spise hummer og surfe. Puerto Escondido har verdens 3. storste bolger og verdens beste surfebolger, saa i kveld skal jeg ta en surfetime. (Med Jorge, kjenner du han, Magrit?)

Slå tilbake!

Nå har jeg holdt selvforsvarskurs for en gruppe damer som er mødrene til gatebarna i Xalapa. De er mellom 16 ig 50 år og møtes hver tirsdag hos Matraca, en organisasjon som jobber med gatebarn. Det er noe av det mest slitsomme og interessante jeg noen gang har gjort. Jeg er rett og slett utslitt. De fleste har barn, og barnehage er nok ganske ukjent. Det betyr at 10 småunger løp rundt beina våre og skreik i et kjør mens jeg prøvde å holde kurs. Det igjen betyr at jeg har ropt sammenhengende i to timer for å overdøve skrikinga.

Kurset var utfordrende ettersom de færreste egentlig ville være med på de fysiske aktivitetene, men trivdes best i hjørnet der de kunne se på. Å stille seg opp forann alle de andre jentene og slå så hardt de kunne på en pute tror jeg var noe av det mest skremmende de hadde gjort på lenge. Det er ikke så rart når selvtillitten er på bunn og man er omkranset av de andres dømmende blikk. Men det gikk nå til slutt, og de fleste ble med. Og de kunne slå!! Ballespark var favoritten, og de lovet meg at hvis jeg hadde hatt et bilde av mennene deres på mitsen hadde de slått dobbelt så hardt.

Den største utfordringen var når vi kom til diskusjonen om hvem som har skylda når jenter blir voldtatt. Jeg begynte å snakke om at offeret aldri har skyld i overgrepsspørsmål, at voldtektsmenns handlinger ikke kan bli unnskyldt med at han var kåt, osv. Men jeg ble raskt avbrutt av en av de eldre damene som holdt et langt innlegg om jenter som var så dumme at de løp rundt i miniskjørt, og at de bare kunne takke seg selv. Det skulle vært forbudt å friste mannfolk på den måten. En av de yngre jentene tittet forskremt ned på miniskjørtet sitt, mens venninna begynte å forsvare henne og det ble ganske ampert etterhvert. Argumentet mitt om at burkha-damer i afghanistan også blir voldtatt gikk ikke helt gjennom ettersom de aldri hadde hørt om afghanistan. Uansett fikk jeg inntrykk av at de fleste damene var enige i at det ikke er kvinners feil at de blir voldtatt, men tror ikke de likte å motsi de eldste.

Neste uke skal jeg tilbake så de kan øve mer på slag og ballespark.

Las mujeres con la dignidad rebelde! Kvinner gjør opprør med verdighet!

japansk skjult kamera

Jeg er syk og kjeder meg, men heldigvis har jeg en kjærste som viser meg morsomme klipp fra YouTube. En var så morsom at jeg velger å dele den med dere også.

Japansk skjult kamera

http://www.youtube.com/watch?v=u0IISLCCYV8

skjønte ikke hvordan jeg kunne legge den direkte ut på bloggen...

Nasjonaliser banksystemet nå!

Finanskrise. Skitne boliglån. Et lånemarked ute av kontroll og millioner av amerikanere uten hjem.

I Mexico selger de lån på annenhvert gatehjørne. Med sikkerhet i bilen din, smykker, huset, osv, kan du ta opp raske forbrukslån. Ofte står selgerne på kjøpesenteret i plysj-kostymer og stopper folk for å spørre om de ikke kunne tenke seg litt ekstra kontanter til shoppingen.

Under kolonitiden eide kirken enorme landområder i Latin-Amerika. Denne jorda fikk de tak i ved å fungere som lånebank for fattige bønder. Med sikkerhet i sin egen jord kunne de ta opp lån hos kirken, og hvis de ikke klarte å betale tilbake konfiskerte kirka jorda deres. På denne måten ble kirken den største og sterkeste jordeieren i flere latinamerikanske land.

Muligheten til å ta opp lån er viktig for å få seg og sin familie ut av fattigdom, men man kan spørre seg hva låneselskapene tjener mest penger på; de skyhøye rentene eller alle de som aldri klarer å betale tilbake. Noe som fører til at bankene sitter igjen med hus, eiendom, biler og smykker. Ved nedgangstider når folk ikke klarer å betale lånene er konsekvensen klar: en sterk monopolisering av eiendom og rikdom.

Konklusjonen: Statlige banker nå!

De dødes dag

I dag er det de dødes dag. I Mexico betyr det at man skal feire de døde. Familiene drar ut på kirkegården, maler graven og har med god mat og drikke. Hvis den døde likte kaker, har man med kaker. Hvis den døde likte tequila, har man med tequila. Så er det fest på kirkegården, for både levende og døde. Ideen er genial, istedenfor at døden er noe trist og mørkt, skal man passe på at alle får være med å feste, også etter døden.
Dette bildet er fra internett, for som vanlig pøsregner det i Xalapa og vi kom oss aldri på kirkegården. Vi har hvertfall feiret, men de eneste døde som besøkte vår fest var nok alle dyrene som havnet på grillen. Den siste dråpen av Mezcalen forsvant, her deler Kris og Julia ormen i bånn. mmm. Se facebook for hele bildeserien.

Vi dro også innom de dødes dag-feiring på et senter som jobber med gatebarn. Der lekte 18-år gamle gategutter stol-leken, og etterpå var det informasjon om AIDS. Jeg nevnte for sjefen at jeg er feministisk selvforsvarsinstruktør, og nå skal jeg holde kurs for jentene her. Heftig. Det blir spennende å se om det samme kurset fungerer på norske 14-åringer og prostituerte i Mexico...