Bloggen er dod

Som noen kanskje har skjont saa er denne bloggen herved dod. Det var rett og slett lite fristende aa sitte inne paa internettcafeer naar stillehavskystens strender er rett utenfor dora. Jeg har hvertfall hatt en fantastisk tur, men gleder meg utrolig mye til aa komme hjem 30.januar.

Vi sees!

Juleferie

Juleferie!!!! Endelig. Gleder meg til en måned i Latin-Amerika uten leksestress. Planen er å feire jul i Chiapas med familien til en venn og så dra videre til Guatemala for å besøke venninna mi Brigida. Etterpå stikker vi ned til El Salvador for å prate med JFMLN (ungkommunistene) og slappe av på en øde strand. Kommer til å savne snøbrett og norsk jul, men overlever nok.

Jeg har også endelig fått bekreftet hjemreisa mi, står alene på Gardemoen fredag 30. januar kl 14.55 ( kommer fra Paris, AF 2374). Jeg står alene ettersom Andreas og jeg skal fly med hvert vårt superkjedelige og ensomme fly, og Andreas kommer ikke hjem før på lørdag...

Politisk grafittikunst i Bogota

Her er litt politisk grafitti-kunst fra Bogota, Colombia. Håper noen fra Oslo leser dette og lar seg inspirere.

Che Guevara-plassen på universitetet (døpt av studentene)

Å tenke annerledes er ikke terrorisme

Om jordproblemet

Dette er en beskjed til alle pene mennesker; vi er mange flere stygge! Pass på å ikke gjør oss sinte.

Og Andreas blir sannsynligvis å finne på kunstfakultetet i Bogota til neste år etter at han fant seg en ny venn der.

I Colombia dreper de latinamerikas håp

Forrige uke var Andreas og jeg på Ungkommunistene (JUCO) sin kongress i Bogotá, Colombia. Der så det sånn ut. På JUCOs kongress er det nemlig også kulturelle innslag, men jeg føler de setter mer pris på det enn vi gjør i SU. Noe å lære? Han i rød skjorte er forresten leder av kommunistpartiet. Før dansen var det hylling av kamerater som har blitt drept av myndighetene. Men istedenfor ett minutts stillhet var det ett minutts applaus -"For de drepte, ikke et minutts stillhet men et helt liv i kamp". Og rop av typen "Hvorfor dreper de oss? Fordi vi er latinamerikas håp!" (Porqué nos asesinaron? Porque somos la esperanza de America Latín!)

Krigen mot venstresida i Colombia starta for 50 år siden. Private sikkerhetsstyrker (idag paramilitære grupper) drepte opposisjonen og mange valgte derfor å ta igjen med samme mynt og starta en geriljabevegelse i jungelen. På 80-tallet var det omfattende fredsforhandlinger og mange geriljasoldater kom ut av jungelen og starta et politisk partri, Union Patriotica. De ble derimot utslettet av myndighetene (muligens eneste politiske parti som har blitt drept i sin helhet) og siden da har geriljaen holdt seg i jungelen.

President Álvaro Uribe har i samarbeid med USA startet en krig mot terrorisme i Colombia. I følge han finnes det nemlig ingen borgerkrig, kun enkelte terrorister som må utslettes. Disse terroristene omfatter hele venstresida, også den fredelige og politiske, som blir utsatt for drap, trusler, fengsling og tortur. Bare siden 1986 er 3000 fagforeningsledere drept.

Politimann utenfor kommunistpartiets kontorer.


Men venstresida lar seg ikke stoppe. For hver myndighetene eller de paramilitære gruppene dreper organiserer de 10 nye. Den politiske aktivismen merkes overalt, byen er nedtagget med politiske slagord. Dette bildet er fra universitetet i Bogotá . Noen som er inspirert til å omdekorere Blindern?

Veldig mange av medlemmene i JUCO er internflyktninger som på grunn av politisk arbeid i hjembyen sin har mottat trusler og sett vennene sine bli drept. Derfor flytter de til Bogotá, der ting er forholdsvis noe tryggere. Mens vi var der ble vi kjørt rundt av sikkerhetsvakter med pistolen under låret, og alle ble bedt om å ta batteriet ut av telefonen under kongressen. De fleste telefonene deres er nemlig avlyttet, og drapstruslene tikker stadig inn på mailboksen.

Minnesmerke over studenter som er blitt drept på grunn av politisk organisering på universitetet.

Med en så presset hverdag er det ikke uvanlig at de bryter alle sikkerhetsregler, drikker seg fulle og danser salsa hele kvelden, og utsetter bekymringene til morgendagen. På tross av en blodig borgerkrig, motorsagmassakrer, og 4 millioner internflyktninger er colombianerne visstnok verdens lykkeligste mennesker.

Simon studerer colombiansk kultur.

For mer informasjon om Colombia sjekk ut http://www.su.no/Organisasjon/Utvalg/Internasjonalt/Colombia/index.html

og www.lnu.no/colombia

Den nyliberalistiske vagina

Sheila Jeffreys har nettopp gitt ut boka The Industrial Vagina, der hun beskriver hvordan den industrielle utbyttingen av sexhandelen har skapt er globalt millionmarked. Hun påpeker hvordan sexhandelen fører til enorme skader hos ofrene sine, først og fremst kvinner og jenter, men også representerer et viktig bidrag til den globale økonomien og mange nasjonale økonomier. Jeffreys mener at en nyliberalistisk tankegang der alt kan kjøpes og selges i et marked har skapt en situasjon der toleranse for seksuell frihet har gått sammen med ideen om det frie marked for å "rekonstruere prostitusjon som en legitim arbeidskraft".





Fram til 70-tallet var det en viss enighet mellom mange myndigheter om at sexhandel måtte kriminaliseres, men samtidig med fremveksten av den fundamentalistiske markedsteologien har flere og flere land valgt å legitimisere sexhandel. Jeffreys beskriver hvordan prostitusjon ble en del av underholdningsindustrien i mange europeiske land, og en stor inntekt for organisert kriminalitet.


En bok som bør leses for å enda bedre kunne angripe Unge Venstres ønske om lovlige bordell i Norge?

Er derimot ikke like enig i hennes analyse av at menn opprettholder makt over kvinner ved hjelp av sex og at heteroseksualitet derfor er dårlig for kvinner...

¡La lucha sigue, Zapata vive!

I dag feiret de revolusjonen i Mexico. 20. november 1910 tok det meksikanske folket til våpen mot diktaturet. Årsakene var mange, bøndene kjempet for jordfordeling under ledelse av Emilio Zapata, arbeiderne kjempet for rettferdighet og et annet samfunn under ledelse av fagforeningene, Villa kjempet i nord med sin hær av leiesoldater og kapitalistene kjempet om makta.



10 år senere hadde revolusjonsheltene enten blitt drept av myndighetene eller hverandre og den største fagforeninga hadde inngått et klassekompromiss med overklassen. De satt igjen med en banebrytende grunnlov, men de reelle konsekvensene av revolusjonen er omdiskuterte. Først og fremst var det et maktskifte mellom elitene, men etter å ha sett konsekvensene av at folket tok til våpen, ga de nye myndighetene etter på flere av kravene.



Fra 1934 utviklet Mexico seg til en form for sosialdemokrati, de nasjonaliserte oljen og staret opp flere statlige bedrifter. Folket fikk også utdanning, og Mexico har hatt en større velstandsutvikling enn flere av sine naboer i sør. Man kan derfor si at revolusjonen hadde positive konsekvenser, men få av de konsekvensene tusenvis av bønder og arbeidere døde for.



På 90-tallet starter en omfattende privatisering av de statlige bedriftene, og det meksikanske "demokratiet" er fortsatt en historie for seg selv. Det var derfor ganske passende når en gjeng ungdommer i dag løp rundt i gatene med zapatist-skjerf og slagordet "la lucha sigue, Zapata vive". De delte ut løpesedler der de spurte hvorfor Mexico feirer en død revolusjon, "Vi husker at det meksikanske flagget har blitt badet i blodet til urbefolkning, arbeider og bonde, for å ha kjempet for et ekte demokrati, rettferdighet, retten til jord og frihet. I dag, nesten et århundre senere, forsetter vi å kreve våre rettigheter, og dette flagget forsetter å bli badet i blod. Det er ingen forskjell mellom igår og idag. Skal vi forsette å feire en revolusjon som er død, eller skal vi istedenfor igjen gripe våre bannere: Mexico, rettferdighet, jord og frihet" .



Da jeg spurte om de var organiserte noe sted, svarte de at nei, de var bare noen studenter. Og det er nok ganske dekkende for situasjonen nesten 100 år etter revolusjonen. Mange gode sosialister, mange studenter, professorer og arbeidsfolk som vet hva som er galt med Mexico og hva som må gjøres, men ingen som er organiserte. Og det er kanskje ikke så merkelig, når du kan risikere å bli drept så snart du begynner å få til noen reelle endringer.



"Reformene fjerner de som kampen gir deg"

Jeg vil avslutte med en liten bildereportasje til inspirasjon for fremtidige 17.mai-feiringer.


Meksikanerne feirer revolusjonsheltene sine.

Bilder Puerto

Jorgé - Surfeinstruktøren

Kris surfer i solnedgangen

Gave fra snill uteligger