I dag prata jeg med en professor som jobber med sosiale bevegelser i Mexico, og jeg spurte han om hvordan det gikk med sosialismen i Mexico. Han svarte at det gikk den egentlig ikke så bra med, noe som også har vært mitt inntrykk så langt.
Det finnes mange årsaker, en er at klientellismen står ganske sterk her. Mexico har siden spanjolene kom blitt styrt gjennom et system som går ut på at hvis du støtter opp under styresmaktene har du store sjanser for å få noe tilbake for det. For eksempel kan lokale ledere gjerne sitte igjen med litt ekstra eiendom eller kanskje til og med en god handelsavtale hvis de får hele landsbyen sin til å stemme på riktig president. På den måten opprettholder myndighetene kontroll ved at de fleste lokale lederne er fornøyd og gjør som de blir bedt om. Dette systemet, altså korrupsjonen, gjennomsyrer hele samfunnet og har den effekten at ganske mange, spesielt de med lederposisjoner i organisasjoner, fagforeninger eller lokalsamfunn, får en liten bit av kaka, er fornøyde og føyer seg i stedet for å kjempe mot myndighetene. Ganske genialt.
Spesielt fagforeningene virker ganske korrupte her nede. Å være medlem av en fagforening er et privilegie som gir deg mange fordeler, og veldig mange mennesker er derfor utestengt fra fagforeninga. Flere mennesker betyr flere å dele på. Lederverv i en fagforening er lukrativt, for ikke lenge siden fikk flere av de hver sin hummer (bilen altså).
Så med alle politiske partier og fagforeninger gjennomkorrupte ser det foreløpig dårlig ut for sosialismen. De fleste på venstresida jobber med menneskerettigheter, og zapatismen virker som det siste håpet, men tror ingen egentlig har veldig mye tro på det prosjektet heller.
Vi gjør derfor som meksikanerne, tar en fest og drikker oss fulle på sukkerrør-sprit til 20 kr. Så lenge alle politikerne er korrupte, og verden går til helvetet uten at det er så mye å går gjort med den saken, er det like greit å bare drikke seg drita.
Det finnes mange årsaker, en er at klientellismen står ganske sterk her. Mexico har siden spanjolene kom blitt styrt gjennom et system som går ut på at hvis du støtter opp under styresmaktene har du store sjanser for å få noe tilbake for det. For eksempel kan lokale ledere gjerne sitte igjen med litt ekstra eiendom eller kanskje til og med en god handelsavtale hvis de får hele landsbyen sin til å stemme på riktig president. På den måten opprettholder myndighetene kontroll ved at de fleste lokale lederne er fornøyd og gjør som de blir bedt om. Dette systemet, altså korrupsjonen, gjennomsyrer hele samfunnet og har den effekten at ganske mange, spesielt de med lederposisjoner i organisasjoner, fagforeninger eller lokalsamfunn, får en liten bit av kaka, er fornøyde og føyer seg i stedet for å kjempe mot myndighetene. Ganske genialt.
Spesielt fagforeningene virker ganske korrupte her nede. Å være medlem av en fagforening er et privilegie som gir deg mange fordeler, og veldig mange mennesker er derfor utestengt fra fagforeninga. Flere mennesker betyr flere å dele på. Lederverv i en fagforening er lukrativt, for ikke lenge siden fikk flere av de hver sin hummer (bilen altså).
Så med alle politiske partier og fagforeninger gjennomkorrupte ser det foreløpig dårlig ut for sosialismen. De fleste på venstresida jobber med menneskerettigheter, og zapatismen virker som det siste håpet, men tror ingen egentlig har veldig mye tro på det prosjektet heller.
Vi gjør derfor som meksikanerne, tar en fest og drikker oss fulle på sukkerrør-sprit til 20 kr. Så lenge alle politikerne er korrupte, og verden går til helvetet uten at det er så mye å går gjort med den saken, er det like greit å bare drikke seg drita.
eller?
Innlegg
2 kommentarer:
Hummer, hah! er da ingenting, fikser du ting for Putin får du minst Lada. Derimot godt å se at internasjonal leder i SU har kommet fram til en konstruktiv arbeidsform, gleder meg til utvalgsmøtene når vi begge har satt snuta hjemover igjen.
V
Ikke så annerledes enn her hjemme med andre ord
Legg inn en kommentar